Før og nå.

Jeg lurer på om de virkelig store personene opp gjennom tiden, som Michelangelo, Da Vinci, Plato (ja, du skjønner), jeg lurer på om de var tilfredse med å leve i den tidsalderen de levde i? Altså, jeg føler ofte at jeg ikke helt finner min plass i denne tidsalderen og ønsker egentlig at jeg kunne levd mye tidligere (i en enklere tid, altså en tid uten så mye snikk snakk og elektroniske duppeditter og stæsj). Følte noen gang de det sånn, ønsket de seg noen gang tilbake til en annen tid? Eller drømte de kun om fremtiden? Jeg lurer på hva de hadde tenkt om verden i dag, hva de hadde tenkt om utviklingen som har skjedd siden deres tid. Skulle likt å høre deres tanker om internett. Hadde de blitt oppslukt av konsumersamfunnet?

Leonardo da Vinci

 

Jeg tror kanskje de hadde blitt litt sjokkert, det kan da umulig ha blitt nøyaktig slik de forestilte seg fremtiden. Men akkurat internett tror jeg faktisk mer eller mindre de alle hadde blitt fasinert av .. hehehe ^^,

Tilgang på nær sagt alt de måtte ønske med noen knappetrykk. De hadde vel antagelig ikke vært veldig interessert i å shoppe elektroniske artikler, tregulv, krims krams eller sportsklær online? Men jeg mistenker at kanskje all verdens biblioteker, legesider og faktasider og lignende hadde blitt hyppig besøkt og kommentert. He he he, hadde vært artig å hatt de på nett som bloggere – i allefall mer interessant enn min blogg vil jeg tro 😉

 

Bursdaggave til junior

Min lille øyesten fylte 10 år forrige dagen. Min yngste sønn, min lille baby … er så lang fra liten lenger at det er nesten litt skremmende. Han har vokst så fort og blitt så utrolig selvstendig. Det er vanskelig å ha tillit til at han klarer seg selv … eller det blir feil å si at jeg ikke har tillit, for det har jeg. Jeg vet han er smart, snill og flink, men den uroen man føler når man vet at man ikke er tilstede og i stand til å hjelpe om det trengs, den er det ennå for vanskelig å riste av.

Jeg er utrolig glad for at vi bor i en veldig liten by. Det gjør at jeg føler meg mye tryggere, for jeg vet at alle i byen vet hvem min sønn er og hvor han hører hjemme, og om noe skulle hende ham vil han få hjelp. Det er bare takket være dette at jeg våger å slippe ham så fri som jeg nå har gjort. Tidligere har han vært begrenset til å holde seg rundt kvartalet der vi bor. Men nå kjøpte jeg altså sykkel til ham i bursdaggave, og da må naturligvis området han kan bevege seg i også utøkes.

Så da blir det spennende å se hvor lenge den nye sykkelen hans har Komplette hjul, de kommer til å bli utsatt for fortauskanter, veihull, sladding, glass skår og all slags håndtering gjennom alle byens gater vet jeg 😛

2